Kreativ byggestil i Sølvberggata

I 1860 var det bybrann i Stavanger. Hele nordre del av sentrum brant, og hele 250 hus gikk tapt. Etter brannen ønsket kommunen at folk heller skulle bygge murhus, og bestemte derfor at nye trehus ikke fikk være høyere enn sju alen (ca. 4,4 meter i dagens mål) fra grunnen og opp til nedre del av taket. Det betydde i praksis at to etasjer var utelukket – det ble bare plass til én etasje og et lite loft.

Sølvberggata 11 er et resultat av annerledestenkning for å omgå regelen. Huset ble bygget med brystet (gavlen) på langsiden. Da klarte de å få plass til nesten en hel etasje til. Etter en tid ga forresten kommunen opp, og folk fikk bygge trehus med to etasjer igjen.

Som en bygningsinspektør ved navn von der Lippe skrev, hadde de nye brannforskriftene ført til en «Mængde Misfostre af Træbygninger, uhensiktsmæssige og ildsfarlige». 

I 1961 besluttet formannskapet at både Sølvberggata 11 og 13 skulle rives. Slik gikk det heldigvis ikke. De to trehusene har nå vokst sammen til ett innvendig, og er i dag en del av byens vernede trehusbebyggelse. Byantikvaren har vært delaktig i utbedringer gjort den senere tiden, blant annet for å finne frem til den opprinnelige fargepaletten på eksteriøret.